Betydningen av muntlig fortelling

Foto: Colourbox 

Muntlig fortelling er noe jeg virkelig har fått sansen for å gjøre mye av i barnehagen. Dette er det flere grunner til, den ene er at jeg har fått forståelse og kunnskap om alt det gode det gir barna. Men hovedgrunnen er at både jeg og barn syns det er noe som er gøy og spennende og jobbe med. Jeg har enda til gode å finne et barn som ikke liker å bli fortalt for, så sant det får fortellinger som passer utviklingsnivået og det er gode omstendigheter rundt.



Gode grunner til å fortelle for barn
De grunnene jeg ramser opp her har jeg i stor grad funnet i Fridun Tørå Karsrud sin bok "Muntlig fortelling i barnehagen En vei til danning, livsmot og literacy".  Karsrud har også vært vår foreleser på dette temaet og har virkelig vært til stor inspirasjon  ved sin brann for å fortelle og ved sin innlevelse når ho forteller. Eventyr for barn blir spennende også for oss studenter når ho forteller.

•  Hjelpe barnet å få forståelse av hvem det er og hvilken plass det har i verden
  Barn elsker å høre fortellinger og ikke minst om seg selv. Når de hører fortellinger om seg selv kan det hjelpe dem å finne sin plass i verden og danne seg en oppfatning av hvem de er skriver Karsrud i sin bok. Gjennom fortellinger om seg selv kan de få hjelp til å se seg selv gjennom andres øyne noe som er en viktig del av identitets danningen.

• Utvikling av kulturell kunnskap og tilhørighet
  "Fordi vi lever i det norske samfunnet, som er så sterkt preget av kristen tradisjon, vår egen folkediktning og impulser fra norrøn og gresk mytologi, er det viktig å formidle denne arven så den blir kjent for alle som skal finne sin plass i samfunnet vårt. Dette blir også vesentlig for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. På denne måten vil de lettere kunne forstå de kulturelle rammene og de språklige kodene de møter i samfunnet." (Karsrud, 2014)
  
  En har mange felles referanser, normer og verdier i et samfunn som en glemmer å tenke på hvor kommer fra. En del av disse kan komme nettopp fra fortellinger slik Karsrud påpeker. For eksempel vil det å kalle noen en "Judas" kun gi mening dersom du har hørt fortellingen om når Judas forrådte Jesus.  Det er ikke bare mytiske og religiøse fortellinger som har en slik betydning også fortellinger om norsk historie for eksempel fortellinger fra 2. verdenskrig eller om når Håvard Brå brakk staven. Også amerikansk massekultur er i dag blitt fortellinger det kan være gunstig å ha innblikk i, men her tenker jeg som så at dette får de fleste barn gjennom hjemmet og media og derfor kan barnehagen legge fokus på andre fortellinger.

• Hjelpe barnet å få tilgang til vanskelige følelser
  Fortellinger kan være en fin inngang til temaer som det kan være vanskelig å gå dypt inn i. Fortellingene kan her gi tanker til samtale og refleksjon og gjøre at en naturlig kommer inn på temaet, det være seg død, sorg, ensomhet, fraværende foreldre osv.
  
• Utvikling av empati
  Når vi hører fortellinger enten i form av muntlig fortelling, lesing eller film setter vi oss inn i karakterenes situasjon. Særlig i hovedpersonens og dem det er vinklet fra. Dette gjør også barn og dermed kan fortellinger være en fin måte å lære seg å se ting fra andres perspektiv. Fortellinger egner seg derfor godt til å ta opp temaer i barnehagen. For eksempel utestenging, erting eller forskjellighet.
  
  I en barnehage hvor jeg var i praksis brukte de hjerteprogram som er utviklet av barnehagekjeden læringsverkstedet, de hadde hjertesamling en gang i uken. I disse samlingene hadde de som regel en fortelling om Mads og Mille to fiktive barnehage barn, disse fortellingene tok opp temaer som var aktuelle i en barnehage hverdag. Foreksempel å dele leker, at noen ikke fikk bli med osv. Etterpå prøvde de å snakke litt om temaet i fortellingen. Tanken var at det skulle hjelpe barna å tenke over hvordan de oppførte seg mot hverandre, og nettopp klare å ta perspektivet til den "svake" parten.

• Språkutvikling 
  Når en forteller for barn styrker en deres fortellerkompetanse, begreps forståelse og ordforråd, lyttekompetanse og tolking av tekst. Alle disse tingene er sentrale i både muntlig å skriftlig språkutvikling. 

Muntlig fortelling i praksis
I høst har vi hatt en 2 ukers praksis, noe av jeg og min medstudent valgte å jobbe med i denne perioden var muntlig fortelling. Etter å ha hatt en del om betydningen av dette og øvd på innlærings- og fortellerteknikker hadde vi lyst å prøve oss på dette. Vi valgte eventyret "Kongen med eselørene", eventyret er har østeuropeisk opprinnelse. Dette eventyret har både sjarm og spenning syns jeg. Det var gøy å se hvordan barna allerede første gangen vi fortalte eventyret satt og fulgte nøye med. Det virket som de syns det var veldig spennende og gøy. Vi fortalte eventyret flere ganger og bruk av rekvisitter, stemmebruk og mimikk og egen kropp gav vi det liv. I tillegg hadde vi tegneaktivitet, litteræresamtaler og tekstskaping som etterarbeid med fortellingen.

 Jente 4 år fra eventyret "Kongen med eselørene".
Hun har også selv fått låne et par eselører.. 

    

Foto: Undertegnede

Vi møtte på en utfordring når vi skulle få i den første litterære samtalen, vi oppdaget fort at dette var vanskeligere enn vi hadde trodd. Det var nemlig veldig lett å gå i fellen av å stille for mange kontrollspørsmål fordi vi ville få klarhet i hva barna hadde fått med seg. Men samtaler preget av kontrollspørsmål er samtaler barna gjerne dropper ut av og ikke finner det verdifullt og engasjere seg i. "Drivkraften i litterære samtaler er ulike typer spørsmål. Hvordan disse spørsmålene blir formulert, kan ha stor innvirkning på kvaliteten av selve samtalen. En av intensjonene med den litterære samtalen er nemlig å stimulere barnets evne til refleksjon."  (Karsrud, 2014) Andre gangen vi skulle ha litterær samtale hadde vi tenkt oss bedre om i forhold til spørsmål og stilte heller åpne identifikasjonsspørsmål, som: hvorfor tror du kongen ikke ville at noen skulle se ørene hans? på denne måten fikk vi hentet fram barnas refleksjoner og de bidro mer aktivt.

Litteraturliste:
- Karsrud, Fridunn Tørå. 2014. Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.