Betydningen av muntlig fortelling

Foto: Colourbox 

Muntlig fortelling er noe jeg virkelig har fått sansen for å gjøre mye av i barnehagen. Dette er det flere grunner til, den ene er at jeg har fått forståelse og kunnskap om alt det gode det gir barna. Men hovedgrunnen er at både jeg og barn syns det er noe som er gøy og spennende og jobbe med. Jeg har enda til gode å finne et barn som ikke liker å bli fortalt for, så sant det får fortellinger som passer utviklingsnivået og det er gode omstendigheter rundt.



Gode grunner til å fortelle for barn
De grunnene jeg ramser opp her har jeg i stor grad funnet i Fridun Tørå Karsrud sin bok "Muntlig fortelling i barnehagen En vei til danning, livsmot og literacy".  Karsrud har også vært vår foreleser på dette temaet og har virkelig vært til stor inspirasjon  ved sin brann for å fortelle og ved sin innlevelse når ho forteller. Eventyr for barn blir spennende også for oss studenter når ho forteller.

•  Hjelpe barnet å få forståelse av hvem det er og hvilken plass det har i verden
  Barn elsker å høre fortellinger og ikke minst om seg selv. Når de hører fortellinger om seg selv kan det hjelpe dem å finne sin plass i verden og danne seg en oppfatning av hvem de er skriver Karsrud i sin bok. Gjennom fortellinger om seg selv kan de få hjelp til å se seg selv gjennom andres øyne noe som er en viktig del av identitets danningen.

• Utvikling av kulturell kunnskap og tilhørighet
  "Fordi vi lever i det norske samfunnet, som er så sterkt preget av kristen tradisjon, vår egen folkediktning og impulser fra norrøn og gresk mytologi, er det viktig å formidle denne arven så den blir kjent for alle som skal finne sin plass i samfunnet vårt. Dette blir også vesentlig for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. På denne måten vil de lettere kunne forstå de kulturelle rammene og de språklige kodene de møter i samfunnet." (Karsrud, 2014)
  
  En har mange felles referanser, normer og verdier i et samfunn som en glemmer å tenke på hvor kommer fra. En del av disse kan komme nettopp fra fortellinger slik Karsrud påpeker. For eksempel vil det å kalle noen en "Judas" kun gi mening dersom du har hørt fortellingen om når Judas forrådte Jesus.  Det er ikke bare mytiske og religiøse fortellinger som har en slik betydning også fortellinger om norsk historie for eksempel fortellinger fra 2. verdenskrig eller om når Håvard Brå brakk staven. Også amerikansk massekultur er i dag blitt fortellinger det kan være gunstig å ha innblikk i, men her tenker jeg som så at dette får de fleste barn gjennom hjemmet og media og derfor kan barnehagen legge fokus på andre fortellinger.

• Hjelpe barnet å få tilgang til vanskelige følelser
  Fortellinger kan være en fin inngang til temaer som det kan være vanskelig å gå dypt inn i. Fortellingene kan her gi tanker til samtale og refleksjon og gjøre at en naturlig kommer inn på temaet, det være seg død, sorg, ensomhet, fraværende foreldre osv.
  
• Utvikling av empati
  Når vi hører fortellinger enten i form av muntlig fortelling, lesing eller film setter vi oss inn i karakterenes situasjon. Særlig i hovedpersonens og dem det er vinklet fra. Dette gjør også barn og dermed kan fortellinger være en fin måte å lære seg å se ting fra andres perspektiv. Fortellinger egner seg derfor godt til å ta opp temaer i barnehagen. For eksempel utestenging, erting eller forskjellighet.
  
  I en barnehage hvor jeg var i praksis brukte de hjerteprogram som er utviklet av barnehagekjeden læringsverkstedet, de hadde hjertesamling en gang i uken. I disse samlingene hadde de som regel en fortelling om Mads og Mille to fiktive barnehage barn, disse fortellingene tok opp temaer som var aktuelle i en barnehage hverdag. Foreksempel å dele leker, at noen ikke fikk bli med osv. Etterpå prøvde de å snakke litt om temaet i fortellingen. Tanken var at det skulle hjelpe barna å tenke over hvordan de oppførte seg mot hverandre, og nettopp klare å ta perspektivet til den "svake" parten.

• Språkutvikling 
  Når en forteller for barn styrker en deres fortellerkompetanse, begreps forståelse og ordforråd, lyttekompetanse og tolking av tekst. Alle disse tingene er sentrale i både muntlig å skriftlig språkutvikling. 

Muntlig fortelling i praksis
I høst har vi hatt en 2 ukers praksis, noe av jeg og min medstudent valgte å jobbe med i denne perioden var muntlig fortelling. Etter å ha hatt en del om betydningen av dette og øvd på innlærings- og fortellerteknikker hadde vi lyst å prøve oss på dette. Vi valgte eventyret "Kongen med eselørene", eventyret er har østeuropeisk opprinnelse. Dette eventyret har både sjarm og spenning syns jeg. Det var gøy å se hvordan barna allerede første gangen vi fortalte eventyret satt og fulgte nøye med. Det virket som de syns det var veldig spennende og gøy. Vi fortalte eventyret flere ganger og bruk av rekvisitter, stemmebruk og mimikk og egen kropp gav vi det liv. I tillegg hadde vi tegneaktivitet, litteræresamtaler og tekstskaping som etterarbeid med fortellingen.

 Jente 4 år fra eventyret "Kongen med eselørene".
Hun har også selv fått låne et par eselører.. 

    

Foto: Undertegnede

Vi møtte på en utfordring når vi skulle få i den første litterære samtalen, vi oppdaget fort at dette var vanskeligere enn vi hadde trodd. Det var nemlig veldig lett å gå i fellen av å stille for mange kontrollspørsmål fordi vi ville få klarhet i hva barna hadde fått med seg. Men samtaler preget av kontrollspørsmål er samtaler barna gjerne dropper ut av og ikke finner det verdifullt og engasjere seg i. "Drivkraften i litterære samtaler er ulike typer spørsmål. Hvordan disse spørsmålene blir formulert, kan ha stor innvirkning på kvaliteten av selve samtalen. En av intensjonene med den litterære samtalen er nemlig å stimulere barnets evne til refleksjon."  (Karsrud, 2014) Andre gangen vi skulle ha litterær samtale hadde vi tenkt oss bedre om i forhold til spørsmål og stilte heller åpne identifikasjonsspørsmål, som: hvorfor tror du kongen ikke ville at noen skulle se ørene hans? på denne måten fikk vi hentet fram barnas refleksjoner og de bidro mer aktivt.

Litteraturliste:
- Karsrud, Fridunn Tørå. 2014. Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Synliggjøring av barns morsmål i barnehagen

Disse to årene med fokus på språkstimulering og flerspråklighet har gjort meg oppmerksom på mange ting jeg ikke tenkte over før jeg startet på utdanningen. Før jeg startet på utdanningen ville jeg fort fokusert utelukkende på å lære de flerspråklige barna norsk fortest mulig, uten å ta tak i deres morsmål og ta fram det språklige mangfoldet i barnehagen. Nå etter mye undervisning og lesing om temaet vet jeg at nettopp ved å fremme barns morsmål og la de føle at også deres verbal- og skriftspråk er verdifullt vil vi fremme deres norsk ferdigheter.

Et godt utviklet morsmål er viktig av flere grunner; som grunnlag for andrespråkslæring, for å kunne få en god og sunn kommunikasjon med familie og slekt og ikke minst med tanke på barnets identitetsutvikling, som er det jeg vil fokusere på her. Det at barna får erfare at begge sidene av deres språklige identitet er godtatt og synlige for andre, vil i de fleste situasjoner være svært positivt for utviklingen av et godt selvbilde. I temaheftet språklig og kulturelt mangfold i barnehagen står det om nettopp dette:

"En naturlig synliggjøring av mangfold må være et viktig prinsipp i barnehagen. Dette innebærer at alle barn får identitets bekreftelse slik at de kan utvikle positive selvbilder. Barnehagens personale må ta hensyn til at barn med minoritetsbakgrunn og nye kulturer de lever i, samtidig som barna selv skaper sitt eget kulturelle uttrykk. Dermed kan nye generasjoner utvikle sammensatte identiteter eller det Østberk (2003) kaller plural integrert idetntitet." (Kunnskapsdepartementet, 2006)

Jeg tror at vi ved å synliggjøre mangfoldet i barnehagen helt fra barna er små vil gi barna et mer naturlig forhold til sitt eget og eller andres mangfold i forhold til kultur, språk, religion osv. " Å ikke se hva barna er opptatt av i og utenfor barnehagen kan oppfattes av barna som at den delen av deres liv ikke er gyldig og relevant i barnehagen." (Kunnskapsdepartementet, 2006) Og hvis vi ikke omfavner barnets kulturelle og språklige identitet både som norsk og som eks iransk vil vi som det står her gi barnet en opplevelse av at det livet de har hjemme ikke er viktig og det vil i verste fall føre barna inn i en idetitetskonflikt mellom den identiteten de har i barnehagen og den de har i hjemmet sagt på en forenklet måte.

"Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse." (Kunnskapsdepartementet, 2011). Dette sitatet fra Rammeplanen viser også til at morsmålet er viktig for identitet og at et godt utviklet morsmål er gunstig for barnet. Rammeplanen er svært tydelig på at barna skal få støtte både til sin norskspråklige utvikling og til sin morsmåls utvikling. Men jeg kunne ønske rammeplanen var noe tydeligere på at det språklige mangfoldet skal bli synlig i hele barna gruppa. For jeg tror ikke det er gunstig hvis morsmåls stimuleringen kun skal skje på lukkede grupperom eller språkgrupper med kun barn med dette språket. Det bør også synliggjøres i barnehagen som helhet slik at barna virkelig opplever at dette er en del av dem som blir omfavnet på en positiv måte.

Så skal jeg også innrømme at jeg ser for meg at noen barn vil oppleve det som ubehagelig at deres morsmål blir dratt fram spesielt. I slike situasjoner tenker jeg en må bruke sunn fornuft, ikke presse barnet til å være i fokus med sitt språk hvis det ikke vil, men prøve å ta det fram i hverdagslige situasjoner, kanskje med små grupper og la det bli naturlig. Men starter en fra barna er små vil det gå greiere tror jeg. Jeg tror også dette vil være lettere i en barnegrupper med flere flerspråklige barn enn der det bare er et eller to.

Ting en kan gjøre for å synliggjøre det språklige mangfoldet i en barnegruppe:

Foto: Colourbox

-  Ha skrift på flere språk synlig for barn og foreldre (eks barnets navn både på morsmålet og norsk dersom det er andre bokstaver enn de latinske i barnets morsmål.)

- Høre lydbok på flere språk, eller enda bedre ha en foreldre/ tospråklig assistent til å lese høyt.

- Synge på flere språk, en barnegruppe kan klare å lære en sang eller regle på eksempel tyrkisk, min erfaring er at dette syns barna kan være veldig gøy og spennende. Og så er det mye anerkjennelse å hente for det barne som har dette språket som morsmål.

- Ha bildebøker også på andre språk enn norsk og gjerne med andre enn de latinske bokstavene.

- Snakke med barna om hva ting heter på de forskjellige språkene. Eks en spiser agurk til lunsj, og det sitter to barn som er flerspråklige rundt bordet, så kan en høre med barna hva agurk heter på deres morsmål, og kanskje kan noen av barna ordet agurk på engelsk? Og ta det språklige mangfoldet inn i hverdags samtalene vil gjøre det om til en naturlig del av hverdagen og gi en bekreftelse på verdien av morsmålet.

- Vi som ansatte lærer oss et par ord på barnas morsmål så vi kan bruke disse i hverdagen, og kanskje vil da også de andre barna lære disse ordene. Eks Hei, hade, bra, og ting barnet er særlig interessert i og opptatt av.

- Se film på flere språk. På samme måte som i bildebøker vil det være mulig også for de  barna som ikke kan det aktuelle språket og få med seg mye gjennom det visuelle og de auditive og dermed få med seg noe av handlingen uavhengig av om de ikke forstår språket.

Også barna med kun norsk som språk vil dra nytte av å fokusere på det språklige mangfoldet. For når en snakker om språket, hører ulike språk snakket og ser ulike skriftspråk vil dette fremme barnas  metaspårklige bevissthet. Altså bevisstheten om språk som noe en kan prate om, noe som har en formside og består av ulike komponenter. Dette er noe barna vil dra god nytte av når de skal knekke lese og skrivekoden.


Noen av de ressursene en kan bruke i arbeidet med barns morsmål: 

-  På Deichman - Det flerspårklige biblioteket kan en finne bøker, filmer og musikk på mange ulike språk som en kan bruke i barnehagen. For eksempel kan det være fint å få tospråklig assistent eller foreldre til å lese bøkene på barnets morsmål for så å jobbe med bøkene med hele barnegruppa på norsk. Da blir det lettere for barnet å få med seg innholdet også på norsk og arbeidet med boka vil fremme både morsmålet og det norske språket.

- Tema Morsmål - nettsted for morsmål og tospråklig faglopplæring her er det mange fine ressurser til arbeidet med det språklige mangfoldet. Og i tillegg mye god fagkunnskap.

- På utdanningsdirektoratet sin side Minoritetsspråklige er det også gode tips og god fagkunnskap. Blant annet en film om styrking av barns morsmål gjennom rollelek, denne syns jeg var veldig interessant

- Nettbaserte ordbøker som kan være nyttig for foreldresamarbeid, når en skal skrive på de ulike språkene osv. LEXIN-ordbøker på nett. 

Litteratur:

- Gjervan, M.(red.) (2006): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

- Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for barnehagens innholdet og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NRK Super, ikke så super på spillfronten

I går jobba vi med å finne ressurser som kunne hjelpe oss i arbeidet med å innemlme digitale verktøy i barnehage hverdagen. Det er nyttig å vite mye dette når vi skal ut i jobb, da det stadig blir større fokus på bruken av dette.I den nåværende rammeplanen fra 2011 står det " Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap." (Kunnskapsdepartementet, 2011)

Mens i  tredjeutkastet til ny rammeplan som etter planen skal komme ut i 2017 står det " Digitale verktøy må inngå som en naturlig del av det pedagogiske miljøet. Både i barns lek og læring har aktiviteter med digitale verktøy en selvskreven plass."(Kunnskapsdepartementet, 2015) En ser altså at det blir stadig mer fokus på at dette skal gjøres i barnehagene. 

En side meg gode tips til hvordan å oppfylle dette er:://www.iktsenteret.no/. 

Vi så også på de spillene NRK Super hadde på sine nettsider, og det jeg så her overrasket meg. 
Burde ikke foreldre, foresatte og lærere kunne forventet at NRK som er en statlig kanal har god pedagogisk kvalitet på sine sider? Dette tenkte jeg ihvertfall før jeg var inne på NRK Supers spillside, etter å ha vært der inne ser jeg nå at slik er det ikke. Dette er jo en spillsiden som jeg vil si minner i stor grad om spill sidene til www.123spill.no og lignende spill sider som barn også bruker.

 Bilde: Print Screen - nrksuper.no/spill/

Spillsiden tilbyr alt fra Fashion Designer New York til Mario Ice Skating men lite spill med særlig læringsutbytte. Selv om jeg på ingen måte er imponert over spillene fra et pedagogisk synspunkt så ser jeg det positive med at siden ikke inneholder reklame eller voldelig spill slik andre spill sider gjør Dette gir jo en liten trygghet for foreldre, men det jeg lurer på er hvorfor NRK som har så mange brukere ikke kunne invistert i utvikling eller innkjøp av gode lærerike og morsomme spill, slik at siden kunne være et sted der lærere og foreldre viste en fikk god kvalitet, noe jeg har inntrykk av at det ihvertfall i større grad er når det kommer til TV programmene. 

De har ett par mer lærings retta spill for barn i barnehagealder som ligger på et annet sted på nettsiden, for å komme det hit må du trykke på BarneTV logoen. Men heller ikke her er jeg imponert over nivået. Her skriver NRK selv om sine egenutviklede Pedagogiske - spill: 
http://nrksuper.no/super/barne-tv/spill/pedagogiske-spill/ 
Her vil jeg si meg spesielt uenig med framstillingen av ABC spillet og særlig disse to punktene de oppgir at læres ved dette spillet:

"Ordlydforståelse – kunne matche bilder til uttalte ord"

"Skille mellom vokaler og konsonanter"

Skulle dette vært tilfelle måtte barna fått høre lyden på hver bokstav når de ble trykket på og hørt ordet lest sakte med trykk på hver lyd i ordet. Mens her får de kun bekreftelse på at de har valgt riktig bokstav, og de ser jo også denne bokstaven på ordet som egentlig alt er skrevet. Altså vil jeg si meg helt enig i punktet "Gjenkjenning - Finne to og to like." det får de faktisk øvelse på i dette spillet". Men det er jo nettopp dette spillet går ut på, se en bokstav som blinker og finne den like, bokstavlydene blir ikke brukt og heller ikke bokstavnavnet. Det er klart spillet har en viss verdi, barnet får se bokstavene og det er jo en begynnelse. Men et barn som ikke alt kan lese vil ikke nødvendigvis her få med seg at det skriver et ord, at ordet består av ulike bokstaver med ulik lyd som til sammen lager et ord. Jeg vil påstå det fins langt bedre ABC spill/ apper en kan bruke med barn. 

Bilde: Print screen NRK Super ABC spill

Min konklusjon etter å ha utforsket NRK supersspill tilbud, er at jeg ikke vil oppsøke disse sidene sammen med barna i barnehagen. Jeg vil heller bruke gode pedagogiske dataspill eller apper. Her har jeg fremdeles mye utforskning og gjøre og vil komme tilbake til dette. 


Litteraturliste:
- Kunnskapsdepartementet. 2011. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

- Kunnskapsdepartementet. (2015, Juni 6). Kunnskapsdepartementet. Hentet fra Ny rammepalen i 2017: http://www.udir.no/contentassets/d9b3d406b2694e878f630c778cd5621a/tredjeutkast-rammeplan-19-02-2014.pdf 

- http://nrksuper.no/super/barne-tv/spill/pedagogiske-spill/ 

Kartlegging av språk i barnehagen?

Denne uken har vi snakket om kartlegging av barnehage barn. Her er det mye å diskutere og reflektere rundt; hensikten, tidsbruken, det etiske osv. Spesielt har vi sett på dette med kartlegging av språk, og sett på fire ulike kartleggings verktøy med fokus på dette: "TRAS" og "Språkpermen" som er nasjonale kartleggingsverktøy samt "Se meg" og "Minokart" som er utviklet av Kristiansand Kommune. "Språkpermen" og "Minokart" er verktøy som er spesielt utviklet for å følge med på språkutviklingen til barn med annet morsmål enn norsk.

Under diskusjonen i klassen fikk jeg inntrykk av at mange var svært skeptiske til å kartlegge barna. Men at de fleste kunne se at det hadde en hensikt for de barna en ser har særlige utfordringer med eks språk. Jeg deler ikke den utbredte skepsisen til kartleggings verktøy, da jeg mener det kan ha så positive følger ved at vi oppdager barn som trenger ekstra språkstimulering, tilrettelegging eller en utredning. I håndboka som følger med "TRAS" sitt observasjons skjema står det: 

Bilder fra http://www.infovestforlag.no/ - utlagt med tillatelse.

"TRAS" ble utviklet fordi vi stadig erfarte at barn med språkforsinkelser i førskolealder ikke ble oppdaget tidlig nok. Det var først i skolen man ble oppmerksomme på dem fordi de ikke mestret lese- og skriveopplæringen." (Espenakk, et al., 2011). 

Altså ser vi at dent tenkte hensikten er å kunne oppdage barna så tidlig så mulig slik at en kan hjelpe de til mestring og god språkutvikling. Og en god språkutvikling har så mange positive sider at jeg ikke kan gå inn på det her, kort sagt: språk spiller inn på nesten alle områder i vår hverdag.

Selv har jeg dysleksi og dette ble ikke oppdaget før jeg gikk på 6. trinn, og jeg er ikke den eneste som får sen diagnose og dermed også sen hjelp. Før diagnosen hadde jeg perioder der jeg følte meg dum og mislykket som følger av problemer med lesing og skriving. Etter diagnose har jeg opplevd å få hjelpemidler som lydbøker og data, noe som har hjulpet meg til å oppfylle mitt potensiale igjennom skolegangen og gitt mestringsfølelse.

Samtidig som jeg er positiv til det kartleggingen kan hjelpe oss med, ser også jeg at dette er en tid- og ressurskrevende prosess, og at en derfor kanskje ikke skal bruke tid på nøye og systematisk kartlegging av alle barn. Men heller fokusere på de barna en har en tanke om at kan ha utfordringer på ulike områder. Men her mener jeg en bør ha lav terskel for å ta i bruk et observasjons eller kartleggings verktøy, for også de barna en ser på som sterke kan ha språkvansker. Det var også dette stortingmelding 24 Framtidens barnehage (2012-2013) foreslo. De kom med en tretrinnsmodell for vurdering og kartlegging av barn i barnehage:

Trinn 1: Helhetlig observasjon av alle barn uten bruk av skjema.

Trinn 2: Nærmere oppfølging med systematisk observasjon av enkeltbarn.

Trinn 3: Eventuell henvisning til utredning.

For at dette skal fungere i praksis trenger en barnehagelærere med god kunnskap om språkutvikling som vil være i stad til å vurdere hvilken barn som trenger å gå videre til Trinn 2 og evt Trinn 3. Jeg håper og tror at denne høsten vil jeg få enda litt kunnskap som vil hjelpe meg på veien mot å bli en barnehagelærer som kan følge opp barnas språkutvikling og ikke minst legge til rette for et godt språkmiljø i barnehagen.

Mye mer og si om dette tema, men det ble med dette for denne gangen.

Litteraturliste:

- Espenakk, U., Frost, J., Færevaag, M. K., Løge, I. K., Solheim, R. G., & Wagner, Å. H. (2011). «TRAS. Observasjon av språk i daglig samspill». Stavanger: INFOVEST forlag.

 ,

Forventninger til semesteret med fordypning

Dette semesteret har jeg sett fram til gjennom hele utdanninga. Det er kjekt å kunne gå dypere inn i noen temaer. Jeg syns også det er deilig å kunne ha fokus på et fag om gangen.
I forhold til forventningene mine så er de ganske høye. Snart er det tid for å ut i jobb og jeg ønsker å lære så mye som mulig før det.Jeg vet at lærerne på denne fordypningen er dyktig på sine felt å jeg tror virkelig det er potensiale for å lære mye.

Kunnskap jeg spesielt håper på å få er:
- God kunnskap i forhold til tilrettelegging for barn med språk eller talevansker og ikke minst klare å fange opp de som har slike vansker.
- Kunnskap om tilrettelegging for to eller flerspråklige barn.
- Få øvelse i å bli en god muntlig forteller og høytleser.
-Få øvelse og råd så jeg kan mestre å snakke for forsamlinger som eks. foreldremøter, personalmøter m.m.